Bokhandler man viser fram | Stian Johansen

0

Rundt det sentrale, men vesle torget Harvard Square i universitetsbyen Cambridge er det flere fremragende bokhandler enn i Oslo.

En av disse er Grolier Poetry Book Shop, som tilbyr 15 000 poesititler i sitt skakke, sjarmerende lokale, hvor bokhyllene som ble snekra på 20-tallet huser vers fra alle bokhøster. De arrangerer stadig opplesninger og gatefestivaler. Et diktnav som setter seg fast i deg. 

Naboen er den uavhengige og velassorterte Harvard Book Store, som har den helautomatiske boktrykkemaskinen Espresso Book Machine som sin x-faktor. Med maskinen kan kundene velge blant sju millioner utgåtte titler, og få den trykka mens de venter. 

Felles for disse tre er også at de tar i bruk nabolaget, kirker, kinoer og fortau, ved festivaler og arrangementer med størrelser som Nick Hornby, Naomi Klein og Lydia Davis – tre av forfatterne som var på besøk i sjappene rundt Harvard Square da jeg bodde der i 2014 og 2015.

Bokhandelen har litterære arrangementer nesten hver dag. Det samme har den fireetasjers campusbokhandelen, den usedvanlig stilige og velfylte Harvard Coop som ligger et par pocketkast unna. 

Rundt torget ligger også barnebokhandelen Curious George, den kresne bruktsjappa Raven Used Books, mens USAs største bokhandel for fremmedspråklig litteratur, Schoenhofs Foreign Books, nylig stengte dørene. 

Opprømt av møtene med disse særegne sjappene, som jeg jevnlig besøkte, alle som en, fortalte jeg den siste innehaveren av Schoenhofs at det er flere uavhengige og fremragende bokhandler rundt Harvard Square enn det er i Oslo til sammen. Han ble forbausa. Selv syntes han at det ikke er så bra her lenger. Da han tok steget ned i den velfylte bokkjelleren med bøker fra all verdens språk for tjue år siden, var det femten uavhengige bokhandler rundt torget, fortalte han.

Anti-kioskifisering

Boksjappene er samvittighetsfullt kuratert. De har alle egenart. De er unike bokhandler som gjør dem alle verdt å besøke. De er bokhandler jeg tok med besøk fra Norge til. 

Hvis de besøkende var like opptatt av litteratur og bokhandel som meg, tok jeg de også med til de ytterligere 5-6 unike boksjappene som Boston og omegn byr på.

Det er bokhandler som driver butikk midt i litteraturen de ansatte selv bryr seg om. Det er anti-kioskifisering.

Harvard Book Store har et stort torg i inngangspartiet med de ansattes anbefalinger. De gir ut pocketbøker hvor de ansatte skriver tekster om bøker de liker, og som de vil at kundene skal kjenne til. Bokhandelen arrangerer skrivekonkurranser, og gir deretter ut antologier med de beste bidragene. De setter dagsorden i lokalmiljøet sitt.

Det går an i Brookline

I Brookline, en «home run» unna Boston og Cambridge, ligger bokhandelen Brookline Booksmith. Byen har i underkant av 60 000 innbyggere. De aller fleste drar inn til de to nabobyene hver dag for å jobbe. Byen har én dominerende handlegate. Likefullt er boksjappa deres på høyde med legendariske Harvard Book Store. Som de andre har også denne sjappa litterære arrangementer nesten hver kveld. Blant annet har de en fast kveld i måneden hvor utgivelser fra uavhengige, lokale småforlag blir via oppmerksomhet. 

Brookline Booksmith organiserer boksirkeler for nærområdet sitt, hvor møtene foregår i bokhandelen på kveldstid. Som Harvard Book Store har de en betydelig bruktbokhandel i kjelleren, som et supplement til de nyere utgivelsene på gateplan. I disse bruktavdelingene er også titlene møysommelig valgt ut av de ansatte. De framstår innbydende, ryddige og selvstendige.

Bokbutikkene i Stor-Boston ser alle forskjellige ut. De oppfører seg forskjellig. De har forskjellige tilbud. Ulikt utvalg. Hver sine områder de er best på. 

Idet man tråkker over terskelen til disse sjappene, tenker man at de som jobber her er involvert i utforminga av butikken de jobber i. At det er kort vei fra bakrommet, hvor sjefen har kontor, til butikkgulvet. Det dreier seg om litteratur, ikke varehandel. Faghandler med integritet. Metafortjeneste, ikke bruttofortjeneste. Jo, selvsagt dreier det seg om penger også. Som de fleste andre har de et svare strev med å få det til å gå rundt. Men det er det det dreier seg om, å gå rundt, når man snakker med folkene og besøker butikkene er det ikke profitt og ekspanderende krav til utbytte som er greia, men å komme seg gjennom, for seg selv, de ansatte, litteraturen og nærområdet sitt.  Det er bøker, ikke reisekofferter og drikkeflasker, som slår deg når du åpner døra og går inn.  

Bokhandler man redder

For en som har jobba i og omkring norsk bokhandel de siste tjuefem årene, er det en drøm.

Dette er bokhandler som er til for sitt nærmiljø. Bokhandler som betyr noe for folka rundt seg, som vil etterlate et hull om de forsvant. Noe som gjør at kundene deres trår til når det trengs, og det gjør det fra tid til annen. Carol Menkiti, en av de to eierne av Grolier Poetry Shop, berømmer Harvard Book Stores eier Jeff Mayersohn, og forteller hvor hardt han jobber for å få den uavhengige bokhandelen som har eksistert i 87 år, til å gå rundt. Om hvor mye de arrangerer og får til for kundene sine. Selv overlever poesibokhandelen Grolier til en viss grad på donasjoner og støttearrangementer. I tillegg til enestående service, og at de har vært nabo til Harvard University i 92 år.

Arrangementer med pengeinnsamling er en del av den amerikanske ryggraden. 

Kvelden med forfatteren Lydia Davis i Brattle Theatre dreide seg tydelig ikke bare om at hennes forrige bok nylig hadde blitt sluppet som pocket. Hun tok turen for å hjelpe en boksjappe som betydde noe for henne. Hun fylte en mellomstor kinosal, og de par hundre som var tilstede kjøpte bøkene hennes. Harvard Book Store gir tjue prosent i rabatt til kundene sine ved slike tilstelninger. Vår måte å si takk på, som de gjentar ved hvert eneste arrangement.

Hvilke bokhandler i Norge er det verdt å ta med turister til? Hvilke bokhandler ville du vært med på å redde? Hvilke bokhandler ville du vært lei deg for at forsvant?

Kuratert av et excel-ark?

At jeg som forfatter, tidligere bokbransjejournalist og medarbeider i flere bokhandler og forlag – at jeg som til de grader er opptatt av litteratur og bokhandel, syns det er uinteressant å gå inn i en norsk bokhandel, syns jeg er et paradoks. Det er sjeldnere og sjeldnere inspirerende eller tilfredsstillende å gå inn i en norsk bokhandel, med noen gode unntak. 

De oppleves like. Bunnlinjeorienterte. De oppleves å være til for børs og børs. De oppleves ikke å være prega av folka som jobber der, og som sikkert kunne gjort en god jobb. En god jobb med å skape unike bokhandler for sitt nærmiljø. 

Det er provoserende. Ikke minst fordi norsk bokhandel har gode politiske rammebetingelser, momsfritak og førsteeksemplarrabatt, for å utføre et samfunnsoppdrag. Ordninger Carol Menkiti i Grolier misunner oss. 

Det er til å bli trist av.

Det er flere ting Menkiti og bokbransjen misunner Norge, men som kunde og leser er jeg ikke tvil om hvor jeg har lyst til å kjøpe bøker.

Stian Johansen, writer and librarian

Share.

Leave A Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Translate »