Kulturelle forskjeller påvirker hvordan vi oppdrar våre barn. Man må tro at alle foreldre i utgangspunktet ønsker sine barn alt det beste og at reglene og rådene vi gir, er gitt i beste mening. Når kulturer møtes, lærer vi av hverandre. Likevel kan vi oppleve at systemene våre ikke passer overens, og at det kan være utfordrende å være minoritetsbarn og ungdom i en majoritetskultur. Mange av innvandrende i Norge kommer fra kulturer som har et mer
kollektivistisk kultur og verdisett enn hva som er vanlig i en mer individualistisk kultur som Norge er.
I Norge har vi lover og regler om barn og unges rett til medvirkning. Også FN’s barnekonvensjonen artikkel 12 sier at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og at deres mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Innenfor disse rammene har barn og unge frihet til å bestemme hvordan de selv vil leve livene sine.
Selv om barn og unges rettigheter står sterkt i Norge, opplever for mange minoritetsungdommer å bli overvåket, kontrollert og tvunget til ting de selv ikke vil. I januar 2019 kom en rapport fra Fafo*1som slår fast at mange ungdommer med foreldre fra majoritetsmuslimske land opplever betydelig strengere oppdragelse og større restriksjoner i sine sosiale liv enn ungdommer med innvandrerbakgrunn fra andre land og regioner og ungdommer uten innvandrerbakgrunn. Veldig strenge regler hjemme kan være uheldig i seg selv, og vivet at i noen tilfeller handler det også om mer alvorligere hendelser som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
Det disse ungdommene opplever kalles negativ sosial kontroll*2. Å bekjempe negativ sosial kontroll er høyt prioritert av regjeringen i Norge. Derfor har de satt i gang ulike tiltak som skal forebygge og informere om arbeidet mot negativ sosial kontroll. Blant annet har nesten alle fylkene fått en minoritetsrådgiver som har spisskompetanse om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Minoritetsrådgiveren gir råd både til ungdom, men også til ansatte ved skoler.
I tillegg har IMDi (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet) lansert Nora, som er en nettportal mot negativ sosial kontroll. Her kan ungdom og andre som trenger det, finne informasjon om støtteapparat som kan hjelpe når ungdom opplever negativ sosial kontroll i ulike former.
Det er snart sommerferie i Norge og mange reiser til utlandet. Noen barn og ungdommer med minoritetsbakgrunn som ikke oppførers seg slik foreldrene ønsker, står i fare for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje. Kanskje er formålet å få opplæring i foreldrenes kultur, kanskje er formålet omskjæring eller kanskje er formålet ekteskap. Dersom noen som jobber i det offentlige, og spesielt lærere og helsepersonell har en plikt til å melde bekymring til barnevernet dersom man har grunn til å tro at barn og unge blir tatt ut av landet mot sin vilje. Man kan også melde saken anonymt dersom man er usikker på om det er grunn til bekymring.
Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan true menneskers liv og helse, derfor kan offentlig ansatte bli strafferettslig ansvarlig dersom man har kunnskap om overgrep som er i ferd md å skje, men unnlater å melde ifra.
Heldigvis finnes det gode rollemodeller som kan vise barn og ungdom som er utsatt for negativ sosial kontroll at det er mulig å leve sine liv slik de selv ønsker. Amal Aden er en av dem. Aden er en norsk-somalisk samfunnsdebattant som har kritisert norsk innvandrings- og integreringspraksis på en konstruktiv måte og refset innvandrermiljøer som ikke respekterer grunnleggende verdier som demokrati, likestilling og rettssikkerhet. I 2010 ble Aden tildelt Zola-prisen*3som tildeles personer som viser sivilt mot gjennom å jobbe for menneskeverd, demokrati og rettsikkerhet. Hun har også fått Buskerud fylkeskommunes likestillingspris for 2010. Hun er også hedret med Amnesty-prisen 2012 for sitt engasjement for kvinner og barn i minoritetsmiljøer og fordi hun bruker ytringsfriheten aktivt til tross for trakassering og trusler.
På voksenopplæringen i Skien var vi så heldige å få besøk av Amal Aden i april dette året. Hun fortalte om viktigheten at man får lov til å elske den man vil og konsekvensene som følger med å trosse foreldrenes regler. Hun pratet også mye om hvor skadelig ryktespredning kan være, og oppfordret folk til å ikke blande seg inn i andres livsvalg. Hun prater ofte til ungdom, men på Voksenopplæringen i Skien pratet hun til foreldre til minoritetsungdommen. Dette ser vi som et viktig ledd i kampen mot negativ sosial kontroll.
Det tar tid å lære nye kulturelle normer og regler å kjenne, og det tar tid å akseptere andre kulturelle systemer. Barn og unge integreres lettere enn foreldregenerasjonen, men dersom vi som jobber integreringsfeltet tar foreldrene på alvor og lytter til bekymringer og utfordringer, uten å fordømme, tror jeg vi har større sjans til å bekjempe negativ sosial kontroll.
Lykke til med arbeidet for ytringsfrihet, demokrati og rettferdighet!
Lise Lauritzen Brekke, Works as a teacher and head of department at the Norwegian language courses for adults immigrants at Voksenopplæringen i Skien. She has a master’s degree in Norwegian didactics. from The University of Sørøst-Norge.
*1Fafo er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse som utvikler kunnskap om vilkårene for deltakelse i arbeidsliv, organisasjonsliv, samfunn og politikk, om sammenhengene mellom politikk og levekår, og om demokrati, utvikling og verdiskaping.
*2 Negativ sosial kontroll forstås ifølge barne- og likestillings-departementet som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
*3 Zola-prisen; tildeles «personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd,demokratiog rettssikkerheti Norge.». Foreningen ønsker å inspirere enkeltpersoner til å vise sivilt mot gjennom utdelingen av prisen.
