I midten av april 2021 avholdt Grønland valg. Denne gangen var det usedvanlig stor interesse for valgresultatet. Hovedgrunnen var kamp om et gruveprosjekt. Bak prosjektet står australsk og kinesisk kapital. Grønland er i ferd med å bli en attraktiv partner.
Dette handler om makt, arbeidsplasser, selvstendighet, penger og miljøvern. Og en gryende dragkamp mellom stormaktene. Arktis blir mer og mer sentralt når nordområdene nå åpner seg, på godt og på vondt..
Gruveprosjektet på Kvandefjellet på Grønland dreier seg om sjeldne jordartsmetaller. Disse er svært verdifulle, fordi de blant annet kan brukes i nesten alt av elektronikk, og i elbiler og i vindmøller. Dette er viktige innsatsfaktorer i det grønne skiftet. Men USA liker dårlig å få kinesiske interesser så tett inn på seg. Kina har for alvor satt kursen mot nord og publisert i 2018 en egen strategi for Arktis. Enkelte amerikanske observatører har beskrevet Kina i Arktis som en «edderkopp som utvider sitt nett».
Også Nord-Norge er attraktivt
Den visjonære ordføreren i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen, ønsker å åpne Kirkenes for kinesisk kapital. Han vil ikke vente på at sendrektige beslutningstagere i Oslo satser på landsdelen. startblokka.
Arbeiderpartiet lanserte i 2020 sin nye nordområdestrategi. De snakker om strategien som et fredsprosjekt, og vil ha grønne arbeidsplasser innen havbruk, energi, mineraler, reiseliv og industri. Regjeringen har levert en stortingsmelding om det samme. Vi er vitne til en spennende posisjonering før høstens strotingsvalg1.
I første uka av august i 2020 nådde en kontainer havna i Narvik. Den kom fra Kina, ble transportert på tog gjennom Kasakhstan, og Russland og deretter på bil fra Helsinki. Planer eksisterer for en slik transport på jernbane hele veien, og i så fall tar turen bare 17 dager. En transportrevolusjon, med andre ord.
Gjennom vår olje- og gassutvinning er Norge medansvarlig for at polisen smelter. Dermed åpnes nye også sjøveien nordøstover. Det vi, være rart om ikke vi da så vår besøkelsestid og brukte noen av de pengene vi har tjent på oljen, på å investere i havne-, vei- og jernbaneinfrastruktur i nord. Hvorfor skal vi overlate det til kinesisk kapital?
Svalbard og Norges unike rolle
I 2020 feiret vi at Svalbardtraktaten fylte 100 år i år. Norge har god kontroll på forvaltningen der, selv om både Russland, Kina og EU tidvis klager på restriksjoner de er underlag. Men enn så lenge balanserer vi fint.
Norge har også vært forutseende nok til å ta nye forvaltningsinitiativ i nord og i november 2017 ble ti land ble enige om a stenge sentrale deler av det arktiske havbassenget for kommersielle fiskeriinteresser. Det er et område på størrelse med Middelhavet.
Norge har interesse av at nordområdene forblir fredelige. Men vi kontrollerer ikke hva de andre arktiske partene gjør.
Grønland – midt i smørøyet
USA hiver seg nå for alvor inn i kampen om innflytelse, og President Trumps forslag om å kjøpe Grønland var et komisk innslag på den internasjonale scenen. Men det var også et reelt signal om at USA ikke nødvendigvis vil la Grønland gjøre hva de selv vil.
I august 2020 seilte for første gang en amerikansk destroyer inn i Godthåbsfjorden. Og i oktober samme år besøkte sjefen for de amerikanske flåtestyrker i Europa, Robert P. Bruke, København og Torshavn for å diskutere havnefasiliteter på Færøyene og på Grønland. Det er også inngått egne avtaler mellom Nuuk og USA direkte, uten dansk mellomværende. Det er all grunn for grønlendere å glede seg, men ikke for dansker. Og kanskje ei heller for oss?
Grønlenderne er mest opptatt av arbeidsplasser, og de er også bevisste det unike miljøet de har. Samtidig trenger de investeringer. Gruver kan være en pengekilde. Derfor vil vi i fremtiden høre mye mer om Grønland som industrinasjon enn vi noensinne tidligere har gjort.
Norge med gode kort på hånda
I mellomtiden forblir likevel Norge det landet i «det nye nord» som har best infrastruktur, med veier og ferjer over alt, og kanskje med visjonære ledere som sørge for en forlengelse av Nord-Norgebanen? Vi er ikke plaget med permafrost-utfordringer i samme skala som bebygde områder av Alaska og Russland. Nordområdene kommer til å bli viktige nasjonale satsinger for mange av de arktiske statene i årene som kommer. Med et Kina som hele tiden banker på døren og vil inn, både på Grønland og i Nord-Norge.
Image: Internet
Andrew P. Kroglund is a freelance journalist and consultant. He has been director of the Norwegian Rainforest Foundation, and a senior adviser for several Norwegian NGOs, working on issues of social justice, food security, and the environment.
