“Trykkefrihed er den controllerende Myndighed som sætter Statens Tjenere under Offentlighedens Domstol”
-Redaktør Herman Bagger i 1840-årene
“Det er så å si aldri noen som starter en avis for å spinne personlig silke på den. Bak et nytt avistiltak står i de aller fleste tilefelle en oppgave, en person eller en krets som med brennende iver og ukuelig kraft vil gjøre sin ide kjent i videre kretser.” Slik innleder journalist Berner Hansen sin bok Avis må til. En oversikt over aviser i Telemark fra 1830 til 1970 (1970). Vi skal i det følgende med utgangspunkt i Hansens bok se litt på de aller første avisene i Telemark og hvordan de bidro til å bære frem den allmenne samfunnsdebatt, deres rolle i demokratiseringsprosessen og deres plass som et kritisk talerør for stemmer i i lokalsamfunnet.
“Intet demokrati uten en avis,” slår Berner Hansen fast. “… i de aller fleste tilfeller er det en politisk vilje som kommer til uttrykk i det nye presseorganet. Det er den politisk-demokratiske utvikling avisene vil tjene, og i det forrige århundret (1800-tallet) var målsettingen enkel og klar. På bred front går avisene inn for alminnelig stemmerett og effektivt demokrati.” Denne prosessen har gått i bølger med fremgang og tilbakeslag og “nye krefter går løs på det demokratiske fremskritts problemer”.
I tillegg til politikken er en avis nyhetstjeneste og “korstog for gode saker, støtte til utvikling av kultur og næringsliv, debattforum for innsendere, vakttjeneste overfor utglidninger i det offentlige liv og i større eller mindre grad forretningsmessig annonsevirksomhet.”
I Telemark har det fra den første avis så dagens lys I 1830-årene kommet ut rundt100 aviser. Vi skal ta for oss noen av de første og disses målsetting om å fremme folkeopplysning og demokrati. I grunnloven fra 1814 sto det at “trykkefrihet skal finne sted” og at alle og enhver skulle kunne komme med frimodige ytringer om statsstyret og “hvilken som helst annen gjenstand”. I de store stiftsstedene hadde det fra 1760-årene kommet ut aviser. Den kanskje mest kjente var Norske Intelligenz-Seddeler, som kom ut i Christiania fra 1763. Avisene krevde kongelig privilegium dersom de inneholdt omtale av regjeringshandlinger og politikk. De avisene som så dagens lys etter 1814 var imidlertid annerledes og hadde i langt større grad til hensikt å bære frem den demokratiske ide på et fritt grunnlag. Disse avisene kom til å gi uttrykk for liberale følelser og “undertrykt rettferdighet, som lå latent og ventet på avløp”. Å sette intensjonene i den nye grunnloven ut i livet var derved et viktig siktemål.
Blant de første norsske avisene av dette slaget var Drammens adresse (1816) og Morgenbladet (1819), “bannerføreren for de nye krefter”. Det første avis som kan knyttes til Telemark var Juridiske samlinger, som ble trykt i Feilbergs boktrykkeri i Skien. Men det var først med Ugeblad for Skien, Skiensfjord og omegn i 1830 at den første avis kom ut lokalt. Avisens program var formulert som et dikt på hele førstesiden som lovet å støtte opp om intensjonene i grunnloven.
En av fanesakene var kampen mot embetsmennene. Mens folk hadde stor ærbødighet for kongen og hans hus, ble kongens embetsmenn oppfattet som en plage. Den avismann som lokalt sterkest angrep embetsmennene var Herman Bagger, som etter hvert skulle bli “den pressemann som kom til å gjøre den største innsats for innføring av politisk demokrati i Telemark”. Han begynte å skrive i Ugeblandet, men var med å starte en ny avis, Correspondenten, som skulle bidra sterkt til å gjøre pressen til “den fjerde statsmakt” i Telemark. Bladet tok også opp arbeidernes lønnsforhold og rettet sitt skyts mot kornhandlere som ble påstått å berike seg på folks nød. Men et hovedmål var altså å følge kritisk med på hva samfunnets autoriteter gjorde, eller som han formulerer det: “Trykkefrihed er den controllerende Myndighed som sætter Statens Tjenere under Offentlighedens Domstol”.
Men i disse første avisene skulle også trykkefriheten komme til å bli satt på prøve. I 1837 gikk amtmann F. Wedel Jarlsberg til sak mot Ugebladet for injurierende uttalelser, og redaktøren ble dømt til en bot på 60 spesidaler til Skiens fattigkasse. Likeledes ble Bagger stevnet i flere rettssaker for skriverier som ble oppfattet som injurierende.
Men den frie presse skulle vise seg å ha livets rett. I 1849 startet William Thrane, en onkel av arbeiderføreren Marcus Thrane, en avis i Brevik. I prøvenummeret formulerer han et program som godt kan stå som et manifest for aviser og presse til alle tider:
“Jeg er forberedt på den skjebne alle blader møter, nemlig å møte motstand. Denne ugunstige mottagelse grunner seg på fordommer mot offentlighet og ugrunnet frykt for misbruk av trykkefriheten. Vi skal strebe etter humanitet, for humanitet i tale og gjerning er det eneste middel som uten anarki kan føre samfunnsklassene nærmere hverandre, og utjevningen vil sked ad lovgivningens vei. Vi vil uttale oss om offentlige forhold med all den frihet som forfatningen tilsier. Vi vil arbeide for friheten, men samtidig påskjønne de uendelig store verdier vår 17. mai allerede har skjenket oss. Vi vil virke for mer likhet i livsstillinger uten å vekke misnøye eller attrå. Vi foretrekker rett og slett rettferdighet fremfor vilkårlighet, og derfor er vi villig til å åpne våre spalter for påtale mot misbruk og undertrykkelse, men vi vil ikke tillate angrep på personer når saken ikke vedkommer offentligheten.
På dette programmet er det sannsynlig at bladet ikke kan bestå, men vi forsøker likevel. Det er mulig at vi må stoppe en tid, men vi tror tiden snart er inne til at avisene skal kunne leve. Trangen til lesning og meldinger tiltar. Det er tidens krav!”
Med disse første avisene og deres programerklæringer var grunnlaget lagt for den frie, demokratiske og folkeopplysende presse som har blitt en selvfølgelig del av hverdagen for alle helt frem til i dag.
Kilder:
Hansen, Berner: Avis må til. En oversikt over aviser i Telemark fra 1830 til 1970. Utgitt av Telemark presselag. Skien 1970.
Tor Kjetil Gardåsen is an ethnologist. He was the first curator of the Telemark Museum ( 1976-2017). He has several books and articles about Telemark´s cultural history. www.telemarkhistorie.blogspot.com.
