Op-Ed | Inn i teknologiens alder – med og uten demokrati | Andrew P. Kroglund

0

Facebook har sluset brukere til flere av de høyreorienterte Q-anon gruppene, meldte NTB den 3. oktober 2020. Facebook har gjennom sin plattform også vært indirekte medansvarlige for folkemord på rohyngyaer i Myanmar. Vi alle påvirkes av det trykkammeret mange av de nye sosiale plattformene skaper. Men de vil helst slippe å ta ansvar for det, så lenge flere klikk generes slik at annonsører og andre fortsatt betaler for tilgangT

Ifølge den serbisk-amerikanske økonomen Branko Milanovic er vi vitne til en global kamp mellom to ulike former for kapitalisme. Det dreier seg om den liberale og demokratiske kapitalismen vi har her i Vesten, og den formen for statsstyrt kapitalisme vi finner i Kina. Denne kaller Milanovic for «politisk kapitalisme», skriver Klassekampen 13.02.2021. Begge former for kapitalisme har skapt et driv etter å realisere velstand. De samfunn som klarer å realisere økonomiske fremskritt for befolkningen vil oppnå støtte. Og det er kanskje ikke garantert at det alltid vil være demokratiene?

Disse konkurrerende formene for kapitalisme må uansett forholde seg til de store og raske teknologiske forandringer som nå skyller over oss. Ny teknologi åpner uanede muligheter både for fattige og rike land. Mobilteknologien har allerede revolusjonert hverdagen for mange fattigfolk.  Land som Kina har skapt en eventyrlig utvikling for sin tidligere fattige befolkning, og de gjør det både ved hjelp av en rask modernisering – og fortsatt undertrykking.

 

De kreatives tidsalder

Allerede på Aristoteles tid var filosofene opptatt av at ny teknikk kan gjøre mennesker arbeidsledige, selv om de ikke ordla seg akkurat på den måten. Og helt siden den industrielle revolusjon for ca 200 år siden har økonomer, politikere og intelligentsiaen grunnet over hva maskiner gjør med oss og samfunnet.

Det foreligger rapporter fra USA som hevder at 83 prosent av amerikanske jobber med timelønn under 20 dollar snart vil bli automatisert bort. Det sier ikke lite i et land hvor bortimot halvparten av den arbeidende befolkningen tjener nettopp under 20 dollar i timen.

Da Johann Gutenberg fant opp trykkpressen rundt 1450, tok det generasjoner før de skrivende og kopierende munkene ble arbeidsledige, selv om en trykkpresse produserte flere bøker på en dag enn munken gjorde et helt år. I dag tar en algoritme et par sekunder på å spre en idé som noen snapper opp og lager et forretningskonsept ut av og som masseproduseres og som blir del av manges liv.

 

Vi har mye å takke teknologien for

Vår evne til teknologisk innovasjon og vår industrialisering av verden har gjort livene våre lettere og vi har blitt rikere. Vaskemaskin, støvsuger, oppvaskmaskin, kjøleskap og andre duppeditter har gjort hverdagslivene våre mye enklere. Vi lever alle mye lengre enn våre besteforeldre, og det gjelder også for mange i utviklingsland.  Vi skal derfor ikke være redde for teknologisk endring.

I Norden er vi kanskje ikke langt unna å leve det gode liv Marx så for seg i sine idealistiske skrifter. Arbeideren kan studere det hen vil, kan jobbe med ulike oppgaver og skifte jobb, og endog fiske på ettermiddagen, og drive kritisk tenkning og boklesing etter kveldsmaten. (Og det uten å ha gått veien om en væpnet revolusjon).

Problemet er bare at mange av de moderne tekniske varene er utstyrt med en for tidlig utløpsdato. Evige jakt etter oppgraderinger gjør også at produkter får kort levetid, blir kassert og fremstår som avfall, til tross for bedre resirkuleringsordninger. Det stadig økende konsumet vårt har også negative miljøeffekter.

 

3D-teknologien som en ‘game-changer’

I koronaens tid har mange maskiner blitt stående uvirksomme, ikke bare fordi bedrifter har vært nedstengte, men også fordi det tar så lang tid å få sendt reservedeler (ofte fra Kina). Men med en 3D-printer i nærheten hadde ting vært enklere. Og det skjer mye på den fronten. Filmindustrien gjør seg bruk av dette allerede. Jurasic Park scannet et ekte dinosaurbein og printet siden ut de antall de trengte for å sette sammen skjelettet.

Nye 3D-printere vil derfor i fremtiden minske behovet for å kjøpe inn mange dyre maskiner som brukes etter samlebåndsprinsippet. Det blir mindre svinn med 3D-teknologien, kanskje opp mot 20 prosent. Det kan bety mer lokal produksjon, mindre langtransport og utskipningshavner etc. Det betyr også mindre press på naturressurser. Det spekuleres nå i om det i fremtiden vil bli mulig å 3D-printe mat. (Det høres passe smaksløst ut).

Proteser og høreapparat kan printes og det eksisterer beretninger om en ung gutt som fikk printet deler av en ny lunge og som dermed overlevede. Mange av disse optimistiske beskrivelsene har jeg fra den svenske forfatteren Jonas Grafström og hans bok Moderna tider 4.0.Från kugge i maskineriet till vinnare bland algoritmerna (2020).

Men Grafström problematiske også eksemplene ved den nye teknologien. Det fortelles om om en person som printet ut en revolver som har fyrt 50 skudd. Det ble gjort ved at en laserstråle smeltet metallpulver lag for lag for å byge opp pistolens 33 deler, som så ble satt sammen manuelt. I et angrep på en synagoge i Tyskland i 2019 brukte gjerningsmannen en 3D-utskrevet pistol. Oppskriften sto på nettet.

 

Kunstig intelligens

Vi har fått ansikts- og stemmegjenkjenning, oversettelsesprogram, kunstig intelligens og roboter som etter hvert kan ta seg av rutineoppgaver. Det gjør livene våre lettere, men har mulige politiske skyggesider. Googles prosjekt Wavenett kan lage syntetisk lyd og få det til å høres ut som et mennesker, for eksempel ved å legge ord i munnen på den personen du måtte ønske. (Det eksister eksempel med Barrack Obama). Det åpner for all type manipulering.

I USA har vi likevel en demokratisk offentlighet som problematiserer denne utviklingen. Det er hakket verre med den autoritære overvåkningen som brer om seg i Kina og algoritmenes evne til å trigge våre politiske følelser og ergo styre våre preferanser.

Bår Stenvik har skrevet utførlig om algoritmenes makt i boka Det Store Spillet. Hvordan overleve i algoritmenes tidsalder (2020).  Hver gang vi søker etter noe på nett gir vi teknoselskapene muligheter til å kombinere flere og flere datapunkter og forutsi mer av atferden vår, så de kan tjene penger på oss. Vi kategoriseres etter hvilke emojis vi bruker, farten jeg leser med (dvs hva som fanger oppmerksomheten vår). Derfor vil saker tilrettelegges for meg, jeg blir «stimulert» til visse preferanser. Algoritmene «lukter» når jeg er sliten og er klar for å distrahere meg med en trailer for ny Netflix serie, skriver Stenvik.  Vår «oppmerksomhet» blir dermed fanget og omsettes i en lønnsom handling eller det Stenvik kaller en spådom om våre fremtidige preferanser som ulike interesser kan tjene penger på. Vi er med andre ord mye mindre frie enn vi tror.

En god del av dette er kjent stoff for de som følger med og som kanskje har lest Shoshana Zuboff og hennes monumentale bok Overvåkningskapitalsimens tidsalder (2020). Også netflixdokumentaren The Social Dilemma viser oss hvordan vi styres, forberedes og gjøres mottakelig for både kommersielle og politiske interesser.

 

Programerte drap

Dag Hareide tar det et skritt lenger i boka Mennesket og teknomaktene. Hva gjør de nye teknologiene med oss? (2020), der han tar oss med inn i Silicon Valleys grandiose drømmer om ubegrenset teknologisk utvikling, maskinlæring og kunstig intelligens, og videre innom cyberkrig og drapsroboter.

Krig blir klinisk når det meste etter hvert vil skje via droner og drapsroboter. Når vi ikke lenger står overfor en fiende vi kan se, avstumpes vi og går inn i et «spillmodus». Dette er science fiction virkeliggjort rett foran synene våre. Uten at vi debatterer det i tilstrekkelig grad på forhånd.

 

Facebooks uskyld er vasket bort

Facebook har sluset brukere til flere av de høyreorienterte Q-anon gruppene, meldte NTB den 3. oktober 2020. Facebook har gjennom sin plattform også vært indirekte medansvarlige for folkemord på rohyngyaer i Myanmar. Vi alle påvirkes av det trykkammeret mange av de nye sosiale plattformene skaper. Men de vil helst slippe å ta ansvar for det, så lenge flere klikk generes slik at annonsører og andre fortsatt betaler for tilgang.

Hvor denne teknologiske utviklingen til slutt leder oss er umulig å si. Men mange arbeidsoppgaver og arbeidsplasser har blitt ‘outsoruced’ til lavinntektsland. Selv om arbeidsvilkårene ofte har vært dårlige, som på klesfabrikker i Bangladesh, har det likevel skjedd en form for global utjevning; arbeidere i fattige økonomier får jobb og noe høyere lønn enn før, mens arbeidere i rike land har mistet en del arbeidsmuligheter og har fått mindre.

Håpet får være at både arbeidere og intellektuelle finner sammen over landegrensene for å ta tak i urettferdige strukturer og uheldige sider ved teknologiutviklingen. Personlig tror jeg at den kapitalismen som har størst demokratisk spillerom vil være den som til syvende og sist lar oss påvirke utviklingen slik at de nye teknologiske oppfinnelsene gagner oss alle. Med andre ord: Jeg har større tro på Vesten enn på Kina.

 

 

Image credit: Internet

 

Andrew Kroglund is a freelance journalist and consultant. He has been director of the Norwegian Rainforest Foundation, and a senior adviser for several Norwegian NGOs, working on issues of social justice, food security, and the environment.

 

Achat cialis 20mg en suisse. Retour à la liste. online casino Plus âgée Free Mobile : le forfait 70 Go en promotion à seulement 10,99 euros.

More Posts From this Author:

Share.

Leave A Reply

Translate »