Op-Ed | Klima i pandemiens tidsalder | Andrew P. Kroglund

0

At EU har vedtatt sine 2030-mål, med 55 prosent utslippskutt, er avgjørende for unionens overordnede mål om å bli klimanøytrale i 2050. Det er selvsagt flere skjær i sjøen for en slik ambisjon, og EU-Kommisjonen får en sentral kontrollrolle. Det viktigste er likevel at hvert enkelt land står bak dette tiltaket, noe de gjør gjennom et vedtak i Det europeiske råd.

 

Koronapandemien som nå herjer verden har ført til en liten nedgang i klimagassutslipp. Det går nesten ingen fly, og den internasjonale reiselivsbransjen er hardt rammet. En del fabrikker kjører på redusert fart og i megabyer som Beijing og Dehli har mange sett blå himmel for første gang på mange år. I Venezia kunne unge innbyggerne forbløffet kunne se klart vann i kanalene.

Men allerede i august 2020 slo en forskningsrapport publisert i Nature Climate Change fast at klimaeffekten av koronapandemien ville blir små, så lenge ikke verden følger opp med en kraftig satsing på fornybare energi og teknologi.

 

Et komplekst bilde

Rapporten sier at selv om dagens nedstengning varer ut hele 2021, så vil effekten på klimaet bare være en temperaturnedgang på magre 0,01 grader celsius innen 2030. Faktisk kan til og med en temperaturøkning inntre, fordi mindre industriell virksomhet bidrar til mindre utslipp av svoveldioksid og aerosoler. Disse bidrar til å reflektere bort sollys, og reduserer dermed temperaturen på jordens overflate. Nå er slike forurensingseffekter kortvarige, men illustrerer likevel hvor komplekst klimabildet er.

Men det pandemien har lært oss er at vi er omstillingsdyktige. Vi kan jobbe hjemmefra, vi kan leve uten like mange utenlandsbesøk som før, og vi kan gå mer på tur i våre nærområder. Og politikerne våre har lært at upopulære begrensninger og beslutninger aksepteres av befolkningen, bare vi forstår hvorfor. Det må jo være noe å bygge på når det gjelder klima- og natur?

 

Inn med en ny grønn forståelse

Den norske regjeringen ga rause krisepakker til oljeindustrien under koronapandemiens første fase. Faktum er at investeringene på norsk sokkel økte med rundt 2 prosent fra året før, sa oljedirektør Ingrid Sølvberg i sin årlige oppsummering av aktiviteten på norsk sokkel nå nylig. Og dette til tross for oljeprisfall og en pandemi. Og dette når investeringene i petroleum ellers i verden ble betydelig redusert i fjor. Dette forblir derfor Norges Janus-ansikt; vi gjør en skikkelig god innsats når det gjelder internasjonale klimaforhandlinger og vi gir mye penger til internasjonal skogbevaring, men samtidig satser vi friskt på flere nye letelisenser i det sårbare Barentshavet og de arktiske strøk.

Men heldigvis finnes det sterke krefter der ute som ønsker a se på verden med nye øyne nå i koronatiden. Flere og flere investorer sier nei takk til å investere pengene sine i oljebransjen. Og allerede i desember 2018 fremmet det demokratiske partiet i USA et ambisiøst nytt økonomisk program som de kaller New Green Deal. Det er en økonomi-, miljø- og klimaomstillingsplan, tuftet på ideene fra det en gang radikale USA, da Franklin D. Roosevelt igangsatte en New (Economic) Deal. President Joe Biden ønsker nå å virkeliggjøre en god del av denne pakken og han er forventet å få gjennom en enormt ambisiøs klimapakke i Kongressen. Her blir klimakampen del av en post-korona strategi.

Her hjemme har tenketankene Manifest og Agenda publisert hvert sitt notat om en ny grønn politikk i en norsk sammenheng. Agendas dokument ble publisert 4. juni 2019, med

tittelen Grønn vekst for framtida. Manifests Grønn Industriutvikling 2025. På vei mot en handlekraftig klima- og industripolitikk kom to dager senere.  Disse tankene er blitt enda mer aktuelle nå i lys av koronapandemien.

 

Europeiske storambisjoner

Europakommisjonen lanserte det de kaller «den grønne given» akkurat i det koronapandemien brøt ut. Det hele måtte settes på vent, og først den 11. desember 2020 kunne planen vedtas.  Europas Green Deal har blitt til en overordnet idé for EUs gjenreising av økonomien etter koronaen.

Mens vi her hjemme har hatt et overordnet søkelys på å redde det vi kan kalle «gamle» jobber, forbundet med olje- og gassindustrien og våre store leverandørklynger, så har EU i stedet orientert seg mot det de kaller grønne jobber. Det er derfor lite hjelp i de grønne planene å hente for europeisk kull- og dieselbilindustri. Hovedvekten er lagt på et rettferdig grønt skifte, massiv igangsetting av fornybar energi, grønt hydrogen og ladenett for elbiler.

At EU har vedtatt sine 2030-mål, med 55 prosent utslippskutt, er avgjørende for unionens overordnede mål om å bli klimanøytrale i 2050. Det er selvsagt flere skjær i sjøen for en slik ambisjon, og EU-Kommisjonen får en sentral kontrollrolle. Det viktigste er likevel at hvert enkelt land står bak dette tiltaket, noe de gjør gjennom et vedtak i Det europeiske råd.

 

Men ikke uten mangler

Men den banebrytende planen er ikke uten mangler. 15 europeiske rewildings-organisasjoner etterlyser et villere Europa og gjenoppretting av ødelagte økosystemer. Deres krav er derfor at rewilding må med i den nye europeiske grønne avtalen. Det betyr satsing på naturens egne klimaløsninger, gjenoppretting av karbonrike økosystemer som villskog, naturlige gressletter, intakt havbunn, kysthabitater og torv- og våtmarker.

Det eksisterer forskningsrapporter som hevder at dette vil kunne gi oss minst 37 prosent av den klimagassredusjonen som kreves for a holde oss under en 2 graders oppvarming frem til 2030. Naturens egen kraft blir ofte glemt i de mer tekniske tilnærmingene i klimakampen, både i Europa og i Norge..

 

Også Norge med egen klimamelding

Regjeringen la den 8. januar 2021 frem sin nye klimamelding. Den overordnede målsetningen for planen er å kutte utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, avfall, bygg og anlegg) med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Meldingen legger opp til en kraftig økning i CO2 avgiften og det er mange flotte tiltak innen transportsektoren.

Personlig hadde jeg ønsket meg enda mer offensive toner på en ny grønn industrialisering av Norge, rett og slett en ny industribølge, basert på havvind, batteri, hydrogen osv. En mer offensiv plan for full utrulling av ladeinfrastruktur i hele landet hadde også vært ønskelig. Og tanker om en utfasingsplan for norsk olje- og gassproduksjon.

Men EU legger opp til at alle nye industritiltak må nå ses i forhold til den overordnede målsetning om en Green Deal og prinsippet om ikke-skade, det som på engelsk kalles «do no harm». Det betyr at ingen tiltak skal skade EUs mulighet til å nå de overordnede klimamålene unionen har vedtatt. Norge, som EØS-medlem og samarbeidspartner innenfor det europeiske klimaregimet, kan ikke regne med noen unntak.

Norge vil derfor etter hvert likevel bli tvunget til å tenke på en utfasingsplan for norsk olje- og gassproduksjon. Det blir krevende, men spennende. Klarte vi å leve oss gjennom koronapandemien, klarer vi vel dette også?

 

 

Image credit: Ingram Pinn/ Financial Times/ Internet

 

Andrew Kroglund is a freelance journalist and consultant. He has been director of the Norwegian Rainforest Foundation, and a senior adviser for several Norwegian NGOs, working on issues of social justice, food security, and the environment.

 

 

More Posts From this Author:

Share.

Leave A Reply

Translate »