Da William Nygård ble skutt og utsatt for et attentat i 1993 var jeg 19 år og nettopp ferdig med videregående skole. Jeg var politisk aktiv på venstresiden og tok ytringsfrihet og trosfrihet for gitt. Jeg visste at det var farlig å ytre sin mening andre steder i verden, men tok likevel min egen ytringsfriheten for gitt fordi jeg aldri hadde erfart på nært hold at det kunne være farlig å skrive og ytre seg om noe andre er uenig i. Attentatet på Nygård lærte meg noe annet.
Dagens unge har, i motsetning til min generasjon, i tidlig alder sett hvordan ytringsfriheten er under press. Frykten for og faren for trusler og vold ved å bruke ytringsfriheten, gjør at mange vegrer seg for å ytre seg i offentligheten. Nylig har vi sett det i kjølvannet av det skjellsettende drapet på læreren Samuel Paty i Frankrike. Han ble drept for å ha vist klassen sin Muhammed-karikaturer, og nå hører vi at mange lærere ikke lenger tør å gjøre det Paty måtte bøte med livet for.
I en verden der det stadig blir farligere å forsvare og bruke ytringsfriheten, i en verden der det å være kritisk til totalitære styresmakter eller ekstrem trosutøvelse kan medføre behov for eksil eller politibeskyttelse, er det avgjørende at vi lærer kommende generasjoner hvorfor det er viktig å kjempe for ytringsfrihetens kår. Og skal vi kjempe for ytringsfriheten er utdanning det viktigste stikkordet.
Som lærer har det i alle år vært min kjepphest å lære elevene viktigheten av utdanning for alle. Utdanning er avgjørende for frihet og demokrati. Uten å kunne lese og skrive kan du ikke delta i samfunnet, uten å kunne lese og skrive blir du lett lurt, uten å kunne lese og skrive forblir du i fattigdom. Utdanning er en forutsetning for å kunne delta politisk og jobbe for ytringsfrihet og demokratiske spilleregler. Utdanning er både demokratibevarende og demokratiutviklende.
Heldigvis innfører nå myndigheten i Norge demokrati og medborgerskap på timeplanen. Ved å gjøre elevene i stand til å delta i demokratiske prosesser som å bruke ytringsfriheten, stemmeretten og organisasjonsfriheten sin, sørger vi for at elevene blir medborgere som tar aktivt del i å utvikle og bevare demokratiet, heller enn å ta det for gitt, slik jeg gjorde som 19-åring.
Gratulerer med 30-årsjubileet, Shuddhasar!
Keep up the good work!
Lise Lauritzen Brekke is a teacher of Norwegian language and social studies, Skogmo v.g.s, Skien.
